Strømpriser: Hva påvriker strømprisen?

De siste årene har strømprisen økt mye, prisen har vært ustabil og volatil. Hvilke faktorer er med på å styre strømprisen?

Strømprisen styres av produksjon og etterspørsel i markedet. Det vil si at i perioder hvor produksjonen er høy og etterspørsel er liten, vil strømprisen være lav. Eksempelvis om våren, når snøsmeltingen i fjellet starter og varmekablene skrus av grunnet en økende temperatur. På den andre siden, om etterspørselen er høy og produksjonen er lav, som for eksempel om vinteren. Vil man få høye strømpriser.

Se for deg følgende senario: Temperaturen er lav, vannet i den norske fjellheimen fryser og nedbøren kommer som snø. I hjemmet, skrur vi på varmepumpen og gulvvarme for å holde en god innetemperatur. Hvordan vil strømprisen påvirkes av dette senarioet? Jo, man vil få høyere strømpriser.

Det man ofte ikke tenker på er at man gjerne også bruker vesentlig mer strøm i den kalde perioden. Da får man en kombinasjon av et høyt strømforbruk og høye strømpriser. Derfor er det viktig å ta hensyn til din forbruksprofil når du velger hvordan strømavtale du bør velge.

Det enkle svaret er at strømprisen styres av produksjon og etterspørsel, men det er litt mere komplisert enn som så. Man kan si produksjon og etterspørsel er de drivende faktorene, mens man har flere faktorer som påvirker både produksjonen i Norge og Europa for øvrig.

Et Europeisk kraftsammarbeid

I Norge liker vi å tenke at vi produserer og bruker vår egen strøm, og som oftest kun ved utnyttelse av Norsk vannkraft. Selv om vi har fulle vannmagasiner er det ikke synonymt med lave strømpriser. Norge er nemlig, en liten del i et større samarbeid.

Vi er en del av et felles nordisk kraftmarked med våre Skandinaviske naboer og Finland. Vi har også en felles markedsplass for strøm. Den nordiske strømbørsen heter Nord Pool AS, og har hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo. Alle strømleverandører handler strømmen på Nord Pool, for så å selge den videre med fortjeneste til deg som er kunde.

Strøm skiller seg fra andre råvarer da det ikke egner seg å lagre strøm. Derfor må det til enhver tid være eksakt balanse mellom produksjon og forbruk. Derfor er Norge også en integrert del av det europeiske kraftmarkeder med overføringsforbindelser til Nederland, Tyskland, Litauen, Latvia, Estland, Polen og Russland. To nye utenlandskabler er i skrivende stund under utbygging, overføringskablene går fra Norge til Tyskland og Storbritannia og skal etter planen være klare til drift i henholdsvis 2020 og 2021.

Hvorfor er vi en del av samarbeidet?

Myndighetene begrunner etableringen samarbeidet med at man skal sikre den norske strømforbrukeren en god og stabil kraftfylt. I perioder med høy produksjon, kan vi selge strøm til våre europeiske venner, istedenfor å la vannet renne forbi vannkraftverkene våre. Mens i perioder hvor vi har lav produksjon, som for eksempel i vinterperioden importerer vi strøm fra land som har andre produksjonsmetoder enn oss selv. Produksjon som ikke påvirkes av vær og vind. Eksempelvis kan dette være kjernekraft fra Sverige, som egner seg godt grunnet kort reisevei og en produksjon som ikke påvirkes av vær og vind.

En helt annen effekt av dette samarbeidet er at vi vil få en utjevning i strømprisen på tvers av landegrensene. I Norge har vi lenge vært bortskjemt med lave strømpriser, mens nedover i Europa har strømprisen historisk sett vært mange ganger den norske strømprisen. Dette vil gi norske forbrukere jevnere strømpriser og vi kan være trygge på at kraftleveransen er trygg og stabil.

På den andre siden hevder flere eksperter at kraftsamarbeidet er til for å øke strømprisen over tid, så kraftselskapene (nettselskap og kraftprodusenter) og AS Norge får høyere inntekter i form av skatter og avgifter.

Uansett årsak, er samarbeidet et faktum. Dersom vi i Norge har overproduksjon (lav strømpris) er det ingen garanti for at vi får nye godt av det. Men til gjengjeld får vi økte inntekter i statskassen.

Produksjonsmetoder

I Europa er vi avhengige av flere produksjonsmetoder for å imøtekomme det totale kraftbehovet. I Norge er hoved produksjonen fra vannkraft (98%) og er således 100 % fornybar. Mens i Sverige er den vanligste produksjonsmetoden kjernekraft i likhet med Finland. Danmark er derimot et veldig flatt land og har en utbredt produksjon av vindkraft. Dessverre dekker ikke vindkraft hele kraftbehovet, og en stor andel av kraftproduksjonen i Danmark fra fossile kilder(kull).

Det er store forskjeller i produksjonskostnad fra vann -og vind-, og solkraft (fornybare energikilder), og Kjerne -, gass- og kullkraft (fossile energikilder). Produksjonskostnaden på vannkraft er svært lav i forhold til sine konkurrenter. Vannkraft er en fornybar kilde, og dermed har man lave driftskostnader, kun løpende vedlikeholdskostnader. Utbygging av vannkraft er også svært kostnadseffektivt, med tanke på at forholdene for utbygging er veldig gode i Norge.

Man kan derfor si at man har en del indirekte faktorer som er med på å styre strømprisen. Som for eksempel:

Råvarepris: De internasjonale Kullprisene påvirker produksjonskostnaden i et kullkraftverk, derfor vil også råvareprisen påvirke den Norske strømprisen

Valuta: Strøm omsettes i dag i Euro. Kull omsettes i dollar, det samme gjør olje og gass. Derfor vil valutasvingninger også påvirke hva du må betale for din strøm.

Det grønne skifet: Forbruket øker, kjernekraft og kull fases ut

Flere og flere velger å bytte ut den gamle diesel- eller bensinbilen til en elbil. Den gamle forbrenningsmotoren er på vei ut, særlig i Norge. Vi ligger i verdenstoppen når det kommer til omstilling av et bærekraftig samfunn. Teknologi er en stor pådragsgiver til et økt forbruk, det er ikke bare bilparken som elektrifiseres, men også industrien. Maskiner tar over for manuell arbeidskraft, og de fleste går på strøm.

Flere store internasjonale bedrifter ønsker å styrke din grønne profil. Flere store internettselskap har flyttet serverparkene sine til Norge, Sverige, og Finland. Dette installeres i store haller, som trekker mye strøm. I tillegg blir det mer og mer populært å utvinne ulike kryptovalutaer. Utvinning av kryptovaluta står i dag for 0,13 prosent av verdens energiforbruk og mer enn hele Irland til sammen.

Man kan derfor si at man har en del indirekte faktorer som er med på å styre strømprisen. Som for eksempel:

Råvarepris: De internasjonale Kullprisene påvirker produksjonskostnaden i et kullkraftverk, derfor vil også råvareprisen påvirke den Norske strømprisen

Valuta: Strøm omsettes i dag i Euro. Kull omsettes i dollar, det samme gjør olje og gass. Derfor vil valutasvingninger også påvirke hva du må betale for din strøm.

Det fremtidige prisbildet

Det er vanskelig å si hvordan strømprisen utvikler seg de neste årene. Flere piler peker i en retning av at strømprisen vil øke. Til dels skyldes dette økt eksport, økt forbruk og en svak Norsk valuta. På den andre siden skjer det mye i dag, med tanke på utvikling av mer energieffektive husholdningsapparater og energieffektivisering. Det er også en politisk vilje til at vi strømforbrukere også skal bli produsenter i fremtiden, ved hjelp av vind og solenergi. Så kanskje vil vi tjene penger på å selge egen strøm til utlandet? Fasit er at det er ingen som vet. Det eneste som er sikkert er at strømprisen i dag er høy og at du kan gjøre konkrete tiltak med å senke dine strømkostnader.