Prisen for overføring av strøm: Nettleie

NVE bestemmer hvilken inntekt hvert nettselskap kan hente inn fra sine kunder. Nettselskapene fastsetter nettleien basert på denne såkalte inntektsrammen hvert år.

En rekke forhold, som lavere strømforbruk enn forventet, kan imidlertid føre til at de faktiske inntektene avviker fra NVEs vedtak. Er nettselskapets inntekter høyere enn angitt i inntektsrammen, skal pengene tilbakeføres kundene i form av redusert nettleie i de kommende år. Blir nettselskapets inntekt lavere enn bestemt av NVE, kan de manglende inntektene hentes inn fra kundene i form av økt nettleie de kommende år.

NVE har regler for hvordan nettselskapene skal behandle for høy eller lav inntekt, og du som er strømkunde trenger ikke å forholde deg dette. I NVEs regelverk står det blant annet at selskapene skal styre den såkalte mer- og mindreinntekten mot null over tid, og de skal ha utarbeidet en plan for hvordan det skal gjennomføres. Mer- og mindreinntekt blir rentebelastet og nettselskapene taper økonomisk dersom mer- eller mindreinntekt overstiger 25 prosent av inntektene angitt i inntektsrammen.

Siden nettselskapene er pålagt å styre mer- og mindreinntekten mot null, vil nettleien over tid være slik nettselskapenes inntektsrammer tilsier. For eksempel vil for høy nettleie et år gi lavere nettleie enn inntektsrammen tilsier et annet år. Pengene som er innbetalt på grunn av for høy nettleie er altså IKKE en personlig fordring som kan kreves tilbake, men kommer nettkundene til gode gjennom senket nettleie i framtiden.

Priser på strøm finner du på Nord Pools nettsider: https://www.nordpoolgroup.com/. Priser på nettleie kan du finne på nettsidene til ditt lokale nettselskap. I NVEs nettleiestatistikk kan du finne statistikk over nettleien hos de enkelte nettselskapene i Norge.

For å få levert strøm må man inngå en nettleieavtale med det nettselskapet som leverer i området der man bor. Denne avtalen har ofte allerede blitt inngått av tidligere eiere av eiendommen, og tas da over av ny eier ved eierskifte.

Det er vilkårene i nettleieavtalen som bestemmer hvilke regler som gjelder mellom deg og nettselskapet. I tillegg må nettselskapet selvsagt oppfylle krav som myndighetene har stilt i lover og forskrifter.
Nettselskapene bruker de samme vilkårene for alle forbrukerkundene sine (standardvilkår). De aller fleste selskapene bruker vilkår som Forbrukerombudet har forhandlet frem med bransjen. På denne måten har man forsøkt å sikre at vilkårene er rimelige og rettferdige.
Vilkårene som nettselskapet ditt bruker kan du få utlevert ved å henvende deg til dem eller lese på hjemmesidenes deres. Standardvilkårene som bransjen ved Energi Norge; og Forbrukerombudet har forhandlet frem. Standardavtalen kan du lese her.

Ved tvister knyttet til standard nettleieavtale, kan disse bringes inn for Elklagenemda.

Nettselskapene har monopol på overføring av strøm innenfor sine forsyningsområder, og er derfor regulert av myndighetene. NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Inntektsrammene gir en øvre grense for hvor store inntekter nettselskapene kan hente inn gjennom nettleien. Inntektsrammen fastsettes slik at tillatt inntekt over tid skal dekke kostnadene ved drift og vedlikehold av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

Nettselskapenes årlige inntektsramme fastsettes dels på bakgrunn av historiske kostnader i selskapet, og dels på bakgrunn av en kostnadsnorm som fastsettes av NVE. Normen skal sikre at selskapene driver effektivt. Den settes ved hjelp av sammenlignende analyser som sammenligner selskapenes ressursbruk opp mot oppgaven de utfører

Normen skal sikre at selskapene driver effektivt. Den settes ved hjelp av sammenlignende analyser som sammenligner selskapenes ressursbruk opp mot oppgaven de utfører.

NVE setter imidlertid ikke krav til at selskapene skal kreve inn hele inntektsrammen fra kundene. Hvis selskapene derimot krever inn for mye i nettleie ett år, skal dette betales tilbake til kundene gjennom lavere nettleie i påfølgende år.

Redusert forbruk påvirker på kort sikt ikke nettselskapenes tillatte inntekt. Dersom forbruket går ned, kan derfor selskapet øke nettleien pr kWh slik at de får den samme inntekten. Den samlede nettleien for alle kundene sett under ett går imidlertid ikke opp når forbruket reduseres.

I tillegg til forventet utvikling i inflasjon, rentenivå og markedspris på kraft, må selskapene også beregne forventet forbruk av elektrisitet da nettleien også skal inneholde et variabelt ledd. Dersom kundene har lavere forbruk enn hva selskapet forventet ved årets begynnelse betyr ikke dette at kostnadene til selskapet reduseres tilsvarende. Dette skyldes at størsteparten av kostnadene i nettet er faste kostnader knyttet til nødvendig infrastruktur som på kort sikt er uavhengig av forbruket. Det kan dreie seg om ca 90 % av kostnadene som ikke varierer avhengig av forbruket. En reduksjon i forbruket i forhold til det som var forventet ved årets begynnelse, medfører derfor normalt ikke redusert behov for inntekter på kort sikt, da dette ikke skyldes endringer i kostnadsbildet men kun en feilestimering av forventningsverdier.

Dersom faktisk inntekt blir lavere enn forventet inntekt, vil nettselskapene ha mulighet til å korrigere nettleien for å tilpasse inntektene i forhold til inntektsrammen.

Dette betyr ikke at det ikke er lønnsomt for den enkelte forbruker å spare strøm. Sparer man strøm vil man få redusert sin kostnad både i forhold til kraften man kjøper og i forhold til nettleien man betaler for overføring av kraft gjennom nettet.

Et eksempel på den langsiktige effekten av å redusere forbruk av elektrisitet kan være at selskapenes investeringsbehov reduseres, noe som kan gi lavere kostnader og lavere kostnadsgrunnlag slik at inntektsrammen i framtiden vil bli lavere. Dette vil resultere i lavere nettleie hos kundene i framtiden.

Nettleien skal i størst mulig grad reflektere kostnadene i overføringsnettet. En del av disse er variable kostnader knyttet til de elektriske tapene i nettet. Når strømmen overføres gjennom nettet, går en del tapt på veien. Denne strømmen må nettselskapet bekoste. Den største delen av nettkostnadene er imidlertid faste kundespesifikke kostnader, samt kapital- og vedlikeholdskostnader. Nettleien består derfor av en fast del og en variabel del.

Regelverket krever at fastleddet i distribusjonsnettet minimum dekker de kundespesifikke kostnadene, dvs. kostnader til måling, avregning, fakturering og lignende og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet. Energileddet skal minimum dekke de marginale tapskostnadene (dvs. de kostnadene som oppstår i form av økte tap når man ved en gitt belastning tar ut en ekstra kWh). Nettselskapet velger selv hvordan de resterende kostnadene skal fordeles mellom fastledd og energiledd.

Dersom du har spørsmål knyttet til nettleien, bør du ta kontakt med ditt lokale nettselskap. Regelverket som omhandler dette spørsmålet finnes i Forskrift av 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, § 14 2. Ved uenighet knyttet til dette regelverket kan saken bringes inn for NVE.

Ved oppkjøp og sammenslåinger av nettselskap og nettområder skal det innføres lik nettleie innenfor det nye nettområdet. Dersom nettleien i de opprinnelige nettområdene er vesentlig forskjellig, kan ulik nettleie opprettholdes i en overgangsperiode.

En slik utjevning av nettleien vil alltid gi omfordelinger, der noen kunder får høyere nettleie mens andre får lavere. Det er imidlertid grunn til å tro at gjennomsnittsnettleien over tid vil gå ned, fordi sammenslåinger vil kunne gi effektivitetsgevinster. Dersom du har spørsmål knyttet til nettleien, bør du ta kontakt med ditt lokale nettselskap.

Dette spørsmålet er regulert i Forskrift av 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer § 17-6. Ved uenighet knyttet til dette regelverket kan saken bringes inn for NVE.

Dersom du er en forbruker skal nettleien faktureres etterskuddsvis på bakgrunn av avlesning. Annen faktureringsmåte kan imidlertid benyttes dersom husholdningens betalingsdyktighet gjør det nødvendig. For andre typer kunder, slik som næringskunder, kan også annen faktureringsmåte benyttes. Fra og med 1. juli 2018 forandres praksis med at nettselskapene har mulighet til å forskuddsfakturere fastleddet i nettleien. Dersom du har spørsmål knyttet til fakturering av nettleie, bør du ta kontakt med ditt lokale nettselskap.

Regelverket knyttet dette spørsmålet finnes i Forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 «forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv» i §§ 7-1a og 7-2. Dersom du har spørsmål til dette regelverket, kan du kontakte NVE.

Ved avregning av kunder som ikke timemåles, stiller NVE krav om at nettselskapet skal benytte justert innmatingsprofil (JIP). JIP representerer den gjennomsnittlige forbruksprofilen for alle kunder som er tilknyttet nettet i ditt nettområde, og som ikke måles time for time.

Når nettselskapet fakturerer deg for nettleiens variable ledd, er faktureringen basert på forbruksprofilen (JIP) som nettselskapet har laget for ditt nettområde. Har de ikke mottatt melding om målerstand fra deg, bruker de denne profilen, samt historiske tall for anlegget ditt for å beregne hvor mye du skal betale.

Kraftleverandørene står i utgangspunktet fritt til å bestemme om de også ønsker å bruke den samme profilen som nettselskapet, eller om de vil lage sin egen profil, som for eksempel er basert på et gjennomsnitt av nettselskapenes forskjellige forbruksprofiler i de nettområdene kraftleverandørene har kunder.

Dersom kraftleverandøren ikke benytter den samme profilen som nettselskapet ditt, har de plikt til å opplyse om hvilken profil de bruker for å beregne fordelingen av forbruket (§ 22 i Forskrift av 14. november 2012 nr. 1066 om prisopplysninger for varer og tjenester).

Nettselskapet plikter i henhold til NVEs regelverk å informere deg som kunde om en rekke forhold knyttet til måling og avregning, nettleie osv. Det stilles blant annet krav om at nettselskapet skal informere kunden om relevante forhold om leverandørskifte, måling og avregning. Du kan også kreve informasjon knyttet til historiske forbruksdata, men nettselskapet kan kreve kostnadsdekkende gebyrer for å fremskaffe slik informasjon.

Nettselskapet skal i rimelig tid før endring i nettleien informere den enkelte nettkunde om endringen og gi en begrunnelse for denne.

Nettselskapet plikter også å samle informasjon om nettleie og vilkår i egen brosjyre, eller annen skriftlig informasjon, som er tilgjengelig for nettkundene. På forespørsel plikter nettselskapet å gi kunder informasjon om beregningsgrunnlaget for egen nettleie og beregningen av nettleien for de ulike kundegrupper.

De viktigste reglene knyttet til nettselskapenes informasjonsplikt til kundene finnes i Forskrift av 11. mars 1999 nr 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. §§ 7-1 og 7-2, og i Forskrift av 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer§ 13-5. Uenighet om disse forholdene kan klages inn til NVE.

Ved fakturering av forbrukere skal fakturaen fra nettselskapet inneholde telefonnummeret til Enovas gratis telefontjeneste for rådgivning om energisparing og energiomlegging. Videre skal fakturaen inneholde oversiktlig informasjon om hvilke opplysninger som må oppgis for å foreta skifte av kraftleverandør.

Fakturaen skal i tillegg inneholde en grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt avregningsperiode med tilsvarende periode foregående år. Det stilles også krav til at faktura til forbrukere skal være oversiktlig og lett å forstå.

Nettleieavtalen er knyttet til ett spesifikt målepunkt. Dersom du flytter, innebærer dette at du må si opp avtalen i det målepunktet du skal flytte fra, og tegne ny avtale for det nye målepunktet. Du må også informere kraftleverandøren. Se spørsmålet ”Hva skjer med kraftleveringsavtalen ved flytting?”.

Nettselskapene plikter å levere strøm til kunder som av en eller annen grunn ikke har en gyldig kontrakt med en ordinær kraftleverandør, slik at de fremdeles har et ordnet kundeforhold og får levert strøm. Det er nettselskapet som har denne oppgaven. Ordningen med leveringsplikt skal være en midlertidig ordning inntil sluttbrukerne får inngått kontrakt med en ny kraftleverandør.

I de tilfeller der kraftleveranse skjer gjennom nettselskapets leveringsplikt skal prisen de første seks ukene maksimalt være lik områdeprisen på Nord Pool Spot pluss 5 øre per kWh i påslag eks. avgifter. Etter de første seks ukene krever myndighetene at priser og vilkår utformes slik at sluttbrukeren gis insentiv til å skaffe seg en ordinær kraftleverandør, jf. § 2-1a i Forskrift av 11. mars 1999 nr 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv.

Fellesmåling betyr at flere sluttbrukere går sammen om å ha ett felles abonnement på nettleie og kraftlevering. Dette har gjerne vært aktuelt for borettslag, studenthus og lignende. Fra 1. januar 2010 stiller forskrift av 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer krav om at hver enkelt boenhet eller fritidsbolig skal måles og avregnes hver for seg. Retten til å kreve fellesmåling av strøm er dermed opphørt. Eksisterende fellesmålte kunder der det må installeres måler, eller eksisterende måler må byttes ut, vil imidlertid kunne forbli fellesmålt inntil innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS) i det aktuelle nettområdet.

Ved fellesmåling av for eksempel et borettslag vil borettslagets styre (eller en annen tredjepart som velges til formålet) stå som kunde overfor nettselskap og kraftleverandør. All informasjon om prisendringer, valg av kraftleverandør etc. gjøres av denne juridiske enheten på vegne av fellesskapet. Dette betyr at kunden individuelt mister visse rettigheter overfor nettselskap og kraftleverandør. Nettselskapene har leveringsplikt til alle som ønsker forsyning av strøm i deres område. Denne leveringsplikten til hver av sluttbrukerne vil formelt sett ikke opphøre selv om man går over til fellesmåling. Dersom en kunde er misfornøyd med fellesmålingsavtalen, kan vedkommende i prinsippet kreve å bli tilknyttet nettet separat. Kunden vil imidlertid være underlagt visse regler i sitt borettslag, som normalt vil gjøre det vanskelig å kreve en individuell nettilknytning.

Når det gjelder valg av kraftleverandør, vil kunden normalt måtte rette seg etter borettslagets avgjørelse om valg av leverandør, og mister sin rett til å skifte leverandør individuelt.

Nettselskapet har monopol innenfor sitt nettområde, og får hvert år tildelt en inntektsramme som setter et tak for hva de kan hente inn i nettleie fra kundene. Dette sikrer nettselskapet en stabil inntekt, og det er derfor liten sjanse for at et nettselskap vil gå konkurs. Dersom nettselskapet likevel skulle gå konkurs, vil det bli lagt stor vekt på at kundene i nettområdet likevel vil få levert strøm. Dersom du har et krav i boet, er det vanligvis små muligheter for en forbruker til å få penger tilbake ved en konkurs. Dette skyldes at det er de som har sikkerhet for kravet sitt som vil bli prioritert. For å ha en liten mulighet må du imidlertid rette et krav til bobestyrer for konkursboet. Hvem som er oppnevnt som bostyrer får du vite ved å kontakte Sorenskriveren eller Byfogden i distriktet eller byen strømleverandøren sogner til. Alternativt vil du også finne informasjon om dette i Brønnøysund-registrene http://www.brreg.no/. Dersom du ikke finner ut hvem som er oppnevnt som bostyrer kan du sende kravet til nettselskapets adresse, da post automatisk vil bli levert til bostyrer.

Alle målere som ble solgt etter 01.01.2003 skal være typegodkjent av Justervesenet.

Typegodkjenning skal sikre at måleren gir riktige resultater over hele måleområdet. Strømmåleren skal ha et skilt på frontsiden, hvor det gis opplysninger om blant annet nøyaktighetsklasse og typegodkjenning.

Fra 01.01.05 ble det også innført kontroll av elektrisitetsmålere under bruk, det vil si at også målere som ble solgt før 01.01.03 vil bli kontrollert. Kontrollen vil foregå ved stikkprøver av samme type målere. Partier som ikke tilfredsstiller de nøyaktighetskrav som er fastsatt i forskriften vil bli skiftet ut.

Les mer på Justervesenets sine sider: www.justervesenet.no

Det er nettselskapet som har ansvaret for at målerne kontrolleres. Slik reglene er i dag, kan du når som helst be nettselskapet om å kontrollere måleren dersom du mistenker at den ikke er korrekt. Den som forlanger måleutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser måleavvik større enn det som tillates i henhold til forskrift om krav til elektrisitetsmålere, skal nettselskapet bekoste kontrollen. (§ 5-3 i standardnettleieavtalen).

Les mer på Justervesenets sine sider: www.justervesenet.no

Nettleien vil normalt variere fra nettselskap til nettselskap. Forskjeller i nettleien mellom ulike nettselskap skyldes som regel to forhold. For det første kan nettselskapene ha ulike kostnader ved å eie og drive nettet. For det andre kan nettselskapene ha valgt forskjellig fordeling mellom fastledd og energiledd.

Store forskjeller i nettleien mellom ulike nettselskap skyldes som regel ulike rammebetingelser som nettselskapene ikke kan endre. For eksempel vil topografiske og klimatiske forhold påvirke kostnadene. Som regel vil det koste mer å forsyne et område med spredt bebyggelse enn et tettbygd område.